Hva er en måneformørkelse?
En måneformørkelse oppstår når jorda passerer mellom sola og månen, slik at jordas skygge faller på måneoverflaten. Fenomenet kan bare skje ved fullmåne, men det skjer ikke ved hver fullmåne. Grunnen er at månens bane rundt jorda er vippet omtrent 5,1 grader i forhold til jordas bane rundt sola (ekliptikken). Ved de fleste fullmåner passerer månen derfor litt over eller under jordas skygge uten at noen formørkelse finner sted.
Når fullmånen derimot inntreffer nær et av de to skjæringspunktene (nodene) mellom månens bane og ekliptikken, beveger månen seg inn i jordas skygge og en måneformørkelse oppstår.
Typer måneformørkelse
Jordas skygge består av to deler: den mørke kjernskyggen (umbra) og den lysere halvskyggen (penumbra). Hvilken del av skyggen månen passerer gjennom avgjør typen formørkelse:
Total måneformørkelse
Den mest spektakulære typen. Hele månen beveger seg inn i jordas kjernskygge og farges i dype rød- og kobbertoner — et fenomen populært kalt «blodmåne». Totaliteten kan vare i opptil omtrent 1 time og 40 minutter. Hele hendelsen, fra første kontakt med kjernskyggen til månen forlater den igjen, kan strekke seg over flere timer.
Delvis måneformørkelse
Bare en del av månen beveger seg inn i jordas kjernskygge. Man kan tydelig se den buede skyggen kryper over måneoverflaten. Denne typen er lettere å observere enn halvskyggeformørkelser, men mangler den dramatiske rødfargen til en total formørkelse.
Halvskyggeformørkelse (penumbral)
Månen passerer kun gjennom jordas halvskygge. Effekten er svært subtil — en lett dimming av månens lysstyrke som mange observatører knapt legger merke til. Halvskyggeformørkelser er primært av akademisk interesse og gir sjelden en visuelt imponerende opplevelse.
Hvorfor blir månen rød?
Under en total måneformørkelse blir månen ikke helt mørk, men lyser opp i røde og kobberfargede toner. Forklaringen er Rayleigh-spredning — det samme fysiske fenomenet som gir oss røde solnedganger.
Når sollyset passerer gjennom jordas atmosfære, spres det blå lyset (med kort bølgelengde) bort i alle retninger, mens det røde lyset (med lang bølgelengde) bøyes inn i skyggesonen. Atmosfæren fungerer som en linse som fokuserer dette røde lyset inn på månen. I praksis opplyses månen av lyset fra alle jordas soloppganger og solnedganger samtidig.
Hvor rød eller mørk månen blir, avhenger av tilstanden til jordas atmosfære. Etter store vulkanutbrudd kan atmosfæren inneholde mye støv og aerosoler som blokkerer mer lys, noe som gir en mørkere formørkelse. Danjon-skalaen (L0–L4) brukes til å gradere mørkheten og fargen på en måneformørkelse, fra L0 (nesten usynlig, veldig mørk) til L4 (lys kobber- eller oransjefarget måne).
Måneformørkelser sett fra Norge
En av de store fordelene med måneformørkelser sammenlignet med solformørkelser er at de er synlige fra hele nattsiden av jorda samtidig. Det betyr at hvis månen er over horisonten fra din lokasjon under formørkelsen, kan du se den — ingen smal totalitetssone som ved solformørkelser.
Typisk forekommer det 2–4 måneformørkelser per år, men ikke alle er synlige fra Norge, og mange er halvskyggeformørkelser som knapt er merkbare. Totale måneformørkelser synlige fra Norge inntreffer med ujevne mellomrom.
For oppdatert informasjon om kommende måneformørkelser og nøyaktige tidspunkter for synlighet fra Norge, anbefaler vi å sjekke timeanddate.no/astronomi. Der finner du detaljerte kart og tidslinjer for alle kommende formørkelser, tilpasset din lokasjon i Norge.
Fotografere måneformørkelser
Måneformørkelser er et takknemlig fotomotiv fordi hele hendelsen utspiller seg over flere timer, noe som gir god tid til å eksperimentere med innstillinger og komposisjon.
Teleobjektiv for nærbilder
For å fylle bildet med månen trenger du et teleobjektiv på 200–600 mm. Jo lengre brennvidde, desto større vises månen i bildet. Med 600 mm på fullformat fyller månen en god del av bilderammen.
Kamerainnstillinger
Innstillingene endrer seg dramatisk gjennom formørkelsens faser:
- Før og etter totalitet (lys måne): ISO 100–400, lukketid 1/250–1/1000 sekund, blender f/8–f/11. Månen er overraskende lys og krever korte lukkertider.
- Under totalitet (rød måne): ISO 800–3200, lukketid 1–4 sekunder, blender f/5.6–f/8. Lysstyrken faller drastisk, og du må øke ISO og lukkertid betraktelig.
Motorfølger (tracking-montering)
Ved lange lukkertider og høy brennvidde vil månens bevegelse over himmelen gi uskarpe bilder. En motorfølger som kompenserer for jordas rotasjon er svært nyttig for teleobjektiver over 200 mm, spesielt under totaliteten når lukkertidene er lange.
Vidvinkel for landskapsbilder
Et vidvinkelobjektiv kan brukes til å fange formørkelsen over et landskap — for eksempel månen over fjorden eller fjelltopper. Dette gir en helt annen stemning enn nærbilder.
Kompositbilder
En populær teknikk er å ta flere eksponeringer gjennom hele formørkelsen og sette dem sammen til ett bilde som viser månens progresjon. Ta bilder med jevne mellomrom (for eksempel hvert 5.–10. minutt) og kombiner dem i bildebehandlingsprogrammet etterpå. Resultatet viser den gradvise overgangen fra full måne til rød blodmåne og tilbake igjen.
Tips for observasjon
Det fine med måneformørkelser er at de er svært tilgjengelige:
- Ingen spesialutstyr nødvendig. I motsetning til solformørkelser er måneformørkelser helt trygge å se på med det blotte øye. Du trenger ingen filtre eller beskyttelsesbriller.
- Kikkert forbedrer opplevelsen. En vanlig 7x50 eller 10x50 kikkert viser fargeforandringene på månen mye tydeligere enn det blotte øye, og gir en følelse av tredimensjonalitet.
- Legg merke til fargeforandringene. Følg med på hvordan månens farge gradvis endrer seg gjennom formørkelsen. Ulike områder av månen kan ha forskjellige nyanser av rødt, oransje og brunt.
- Observer stjernene. Når månen mørkner under totaliteten, dukker mange svake stjerner opp som normalt overstråles av fullmånens lysskinn. Det er en flott anledning til å se stjernehimmelen rundt månen.
- Planlegg på forhånd. Sjekk nøyaktige tidspunkter for formørkelsens ulike faser, og vær klar i god tid før den starter.