Introduksjon
Sony A700 kom på markedet høsten 2007 som Sonys mellomklasse-flaggskip med APS-C-sensor. Det var forgångeren til det mer berømte fullformat-flaggskipet A900, og ble ofte oversett til fordel for storebror. Men min erfaring har vært at dette kameraet er overraskende godt egnet til astrofotografering — på noen områder faktisk bedre enn den dyrere A900.
Jeg kjøpte A700 opprinnelig som et allround-kamera, men etter hvert som astro-interessen vokste, ble det mitt første seriøse astrofotografikamera. Her er mine erfaringer etter flere år med nattfotografering.
Tekniske spesifikasjoner
| Egenskap | Spesifikasjon |
|---|---|
| Sensor | 12,24 MP APS-C Exmor CMOS, 5,5 μm pikselstørrelse, 1,5x crop |
| ISO-område | 100–6400 (3200/6400 utvidet) |
| Bildestabilisering | Super SteadyShot (IBIS) |
| Autofokus | 11-punkt AF-system |
| Kamerahus | Magnesiumlegering (topp og front) |
Astrofotografering med A700
Overraskende ren støyhåndtering
Det første som overrasket meg var støyytelsen. Til tross for at A700 har en mindre APS-C-sensor med noe mindre piksler (5,5 μm mot A900s 5,91 μm), er støybildet ved tilsvarende ISO-verdier faktisk renere enn på den dyrere A900. Dette er kontraintuitivt — man forventer at større piksler betyr mindre støy — men Sonys implementering av Exmor-sensoren i A700 er rett og slett mer vellykket.
Min erfaring med støynivåer:
- ISO 100–800: Rent og detaljert. Utmerket for tracked astrofoto.
- ISO 1600: Akseptabelt. Brukbart for kortere eksponeringer av lyse objekter.
- ISO 3200+: Støyende, men utvidet modus — bruk kun i nødstilfeller.
Ingen problemer med sensoruniformitet
I motsetning til A900, som har dokumenterte problemer med ujevn sensorfølsomhet, har jeg aldri opplevd dette med A700. Bakgrunnen i mine bilder er jevn og konsistent over hele sensoren. Dette forenkler etterbehandlingen enormt — man trenger ikke flat frames for å korrigere sensorvariasjoner, kun for optiske vignetteringsårsaker.
Dynamisk omfang nesten på høyde med fullformat
Med 11,9 EV dynamisk omfang (DxOMark) ligger A700 bare 0,4 EV under A900s 12,3 EV. I praksis er dette en ubetydelig forskjell. Jeg har strukket histogrammet like aggressivt på A700-bilder som på A900-bilder, og kvaliteten holder seg godt.
Ingen Live View — en kjent begrensning
Som alle Sony-kameraer fra denne perioden mangler A700 Live View. For fokusering på stjerner må man bruke søkeren eller en Bahtinov-maske. Det er en frustrerende begrensning, men ikke unik for A700 — A900 har samme problem.
Cropfaktor som fordel
Noe jeg ikke forventet var at 1,5x cropfaktoren faktisk er en fordel for mange deep sky-objekter. Et 200 mm objektiv gir effektiv brennvidde på 300 mm, noe som betyr mer detaljer i mindre objekter som planetariske tåker og kompakte galakser. Man får mer «gratis rekkevidde» uten å investere i dyrere, lengre objektiver.
Praktiske resultater
Mine beste resultater med A700 har kommet med ISO 1250–1600 og eksponeringstider på 13–30 sekunder. Med tracking-montering har jeg fått pålitelig gode bilder av Andromedagalaksen, Oriontåken, Pleiadene og flere andre objekter. Uten tracking er 500-regelen din venn: med 50 mm objektiv (75 mm effektivt) kan man eksponere i ca. 6–7 sekunder før stjernene begynner å dra.
Beste objektiver for A700 astrofoto
- Minolta AF 50 mm f/1.4: Effektiv 75 mm. Et fantastisk portrettobjektiv som også leverer skarpe stjerner ved f/2.0–f/2.8. Rimelig på bruktmarkedet.
- Sony 135 mm f/1.8 ZA (Carl Zeiss Sonnar): Effektiv 200 mm. Muligens det beste astrofoto-objektivet i A-mount-systemet. Pinskarp over hele APS-C-sensoren, fantastisk fargekorreksjon, og f/1.8 gir enormt med lys. Dyrt, men verdt det.
Konklusjon
Sony A700 er en skjult perle for astrofotografering. Den renere sensoren, fraværet av uniformitetsproblemer, og den gunstige cropfaktoren gjør den overraskende konkurransedyktig — til og med mot den dyrere A900 på flere områder. Med bruktpriser på $100–250 er det vanskelig å finne bedre verdi for pengene i et astrofotografi-kamera.
Min anbefaling: Hvis du leter etter et rimelig kamera for å komme i gang med astrofotografering, og du allerede har eller kan få tak i A-mount-objektiver, er A700 et utmerket valg. Se min test av A900 og sammenligningen mellom de to for å vurdere hva som passer best for deg. Og for generelle tips, sjekk ut astrofoto del 1 — kom i gang.