Stjernekikking – en guide for begynnere

Stjernekikking er absolutt ikke komplisert, og man trenger absolutt ikke å investere store summer for å følge med på hva som skjer der oppe – i hvertfall ikke med en gang. Dersom du hopper på en turistbuss i en ny by får du helt sikkert se noen flotte monumenter og garantert noen fine bilder – men om du går hqdefaultruten på egenhånd og orienterer deg gjennom et kart vil du ha større forståelse over byen og kan alltid orientere deg. Slik er det med stjernekikking også. I begynnelsen er det viktigst å lære seg de ulike stjernebildene og stjernene, slik at man an gjenkjenne dem med kun øynene som instrument, og vet hvordan man skal orientere seg på stjernehimmelen. Ta med deg kart og en liten guidebok for å oppdage de beste begivenhetene der oppe. På den måten vet du hva du ser, og hva du skal se etter.

Det neste steget er å få tak i en billig kikkert – en helt vanlig kikkert. Dersom du klarer å orientere deg gjennom den, som faktisk gir deg ganske god oversikt, er tiden kommet for å investere litt ekstra i en stjernekikkert eller teleskop. Ta den tiden du trenger for å lære deg alt om teleskopet ditt, og monter kikkerten med tålmodighet. I begynnelsen an det være lurt å øve seg på hverdagslige objekter i sollys, slik at du vet hvordan styringen fungerer. De er lysere og lettere å se, samt at de ikke kommer til å forsvinne ut av synsvinkelen din på grunn av Jordens rotasjon. Når du begynner nattlige observasjoner, er det selvfølgelig best å dra ut i naturen, langt fra kunstig lys, slik at objektivet ikke blir forstyrret av lysforurensning. Objektivet på et teleskop fungerer akkurat likt som på et kamera, og det er derfor bedre jo mørkere du får det rundt deg.

I begynnelsen kan det være lurt å finne stedet du ønsker å observere fra når det enda er dagslys, og få satt opp teleskopet før det blir mørkt. Man må også planlegge hva man ønsker å se, slik at man vet hva man skal lete etter.