Fenomenet aurora borealis, bedre kjent som nordlys, strekker seg som skinnende lys over himmelen på steder langt nord på Jorden. Inuitter trodde at man kunne se sjelene til forfedrene i de dansende lysene. I norrøn mytologi var det sett på som en brennende bro som ledet veien til himmelen, bygget at gudene. Men hva er det egentlig, hvis vi ser på det fra et vitenskapelig punkt?

Nordlys er resultatet av kollisjoner mellom gasspartikler i Jordens atmosfære og ladede partikler fra solens atmosfære. Temperaturen på solens overflate er flere millioner grader, og dette gjør at frie elektroner og protoner skyter ut fra solens atmosfære ved rotasjonen av solen, og rømmer gjennom hull i magnetfeltet. Når de blåses mot Jorden med hjelp av solvind, er det ikke alle partiklene Jordens magnetfelt klarer å endre retning på. Jordens magnetfelt er svakere rundt polområdene, og partiklene kommer inn i Jordens atmosfære og kolliderer med gasspartikler. Disse kollisjonene illustrerer og danner lyset som vi omtaler som dansende lys i nord (og sør, hvor aurora australis, også kjent som sørlys, oppstår).

Lysene til aurora borealis oppstår vanligvis mellom 80 kilometer og 640 kilometer ovenfor Jordens overflate. Hvilken farge lysene som dannes viser, varierer etter hvilke type partikler som kolliderer. Den mest vanlige fargen, gul-grønn, er produsert av oksygenmolekyler rundt 60 kilometer fra Jorden. Mindre vanlige, røde lys er produsert av høytliggende oksygen, på høyder opp til 320 kilometer fra Jordens aurora-borealis-768703_960_720overflate. Dersom du observerer nordlys i fargene blå eller lilla-rød, er det takket være nitrogen.

Men kan enkelt forklare det slik: når ladede partikler fra solen skytes inn i Jordens atmosfære, skaper de elektroner i atomene som beveger seg til et høyere energistadium. Når elektronene trekker seg tilbake, utløser de fotoner: lys. Denne prosessen skaper det vakre, dansende lyset som altså har fått navnet aurora borealis.